Jeg har som sagt to sønner som er dyslektikere, og dette har skapt så ufattelig mye problemer for oss at jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal starte. lese og skrive vansker

Min eldste sønn klarte å lure de fleste til å tro at han klarte seg helt fint, når frøken leste gjennom lese leksen på skolen fulgte han så godt med at han husket hele leksen utenat når han leste den for meg hjemme. Og likeledes var det andre veien.
Men så når lekse mengden og kravene vokste ble det for mye til at han klarte å skjule det lenger, men da trodde jo jeg at han bare ikke brydde seg.

Jeg husker tilbake med skrekk og gru. Han og jeg, på hver vår kant hele dagen, gruet oss til skolen var slutt og arbeidet med hjemmeleksene skulle begynne. Og skolen forventet jo bare at alt de lesset på ham skulle gjøres, uten tanke på hvor lang tid det faktisk tok ham å gjøre alle leksene hver dag. Og ble det ikke gjort var det innkallelse til møte og jeg satt der og følte at jeg ikke holdt mål som forelder i lærerens øyne, fordi barnet mitt ikke maktet å sitte 4 og 5 timer med lekser etter en hel dag på skolen.

Jeg synes ærlig og oppriktig at skolen fraskriver seg ansvaret ved å overlesse barna med hjemmelekser. Skolen er til for å lære barna våre, men ved å gi barna tonnevis med hjemmelekser er det faktisk foreldrene som blir sittende med ansvaret for at barna faktisk lærer det de skal. HjemmelekserOg hadde jeg hatt tro på at jeg hadde blitt en god lærer hadde jeg faktisk utdannet meg til lærer … MEN DET HAR JEG ALTSÅ IKKE!!!

Det er på tide at den norske grunnskolen slutter med denne ansvarsfraskrivelsen som ene og alene går ut over barna våre. Og argumentet om at de ikke har ressurser og penger til å gjøre alle tiltak de skulle ønske de kunne for barna fnyser jeg av. Ta ansvar og finn en løsning da, ta opp lån uten sikkerhet om nødvendig, bare dere får gjort den jobben dere faktisk er ansatt til å gjøre.