Hei,

En av mine sønner har funnet en perfekt hobby hvor han slipper å bli konforntert med lese og skrivevanskene hele tiden. Han har siden han var liten vært veldig glad i biler, og den interessen ser bare ut til å øke. Noe som nå begynner å bli bra for meg, for jeg kan ingen ting om bil.

Et par ettermiddager i uken er han nede på et bilverksted ikke så langt unna og hjelper til sammen med noen andre fra klassen. Han har også blitt bedre integrert sammen med disse guttene. Det syntes jeg er veldig bra, og som mor er jeg veldig stolt.

Her om dagen var vi ute og kjørte og det tok ikke lang tid før jeg hørte fra baksetet: «Mamma, det er noe galt med støtdemperene tror jeg». Vi svingte da innom bilverkstedet på vei hjem,og sannelig hadde han rett. Jeg fant et stort tilbud av støtdempere på nett. Så nå venter vi på at de blir levert, før min kjære sønn hiver seg på oppgaven.

 

 

Har dere noen erfaringen om hvor dyslektikere finner sitt «rette element»?